Jeg dro på impulstur til Los Angeles i begynnelsen av januar. Tenkte å få inn noen timer på sykkel, siden det var et helvete av et snøinferno her jeg bor. Endte opp med en del trening, men har fortsatt ikke trent freestyle siden jeg brakk handa i høst. Været tillot oss ikke å hoppe ramper, men jeg fikk kjørt supercross og motocross, sett tredje runde av supercrosserien, spilt golf og vært i sponsormøter.
Jeg kom hjem søndag kveld og kjørte rett til Ullevål sykehus for innleggelse.
Greia ble mer omfattende enn antatt; Festet til bicepsen var revet av, alle leddbånd var revet av, leddkapselen var visst skadet hele veien rundt, det var et brudd i leddflata på overarmen, og muskelfestene bak på skulderen måtte repareres.
Jeg gruer meg alltid til operasjoner, men det å våkne opp etter en kan være vanvittig behagelig, men også veldig pinlig. Jeg har hatt et filmteam med meg som lager en dokumentarpilot med meg, og bortsett fra å få dokumentert hele operasjonen, så fikk jeg også dokumentert en ketoraxglad dust som prøvde å sjekke opp ei sykepleier som var seks måneder på vei.
“Hei nydligen, har ikke vi møttes før?”
-Jo, du ble operert her for et år siden.